Tag Archives: seroquel

Meds

Var hos lege og psykolog i går, og de ahr nå bestemt seg for at jeg får bytte medisiner. De tok hintet forrige uke da jeg trua med å stoppe medisinene selv uten nedtrapping. Litt diskutering står igjen for deres del, men jeg får begynne på ny medisin neste Onsdag. Da skal jeg trappe ned de jeg går på nå og trappe opp de nye. De har nevnt ett alternativ; Abilify. Noen som har erfaringer med denne medisinen?

Så forhåpentligvis går jeg i bunaden min til skoleavslutningen i sommer. Forstår ikke hvorfor de ikke har tatt meg alvorlig før. jeg har gått opp 25 kg på et halvt år, de har sett utviklingen lenge, og de har sett at det ikke kommer til å stoppe med det første. Alikevel har de valgt å late som ingenting og vente på at jeg har nådd min maksgrense for hva jeg tåler psykisk. Det gjør noe med selvtilitten din å måtte gå på medisiner. Da jeg tok en opptelling før jul tok jeg rundt 100 tabeletter i uka. Nå er det tallet heldigvis blitt lavere, men ikke med mye. Det gjør i hvertfall noe med selvtilitten din når du veier 100 kg på grunn av medisinene…

Det er ikke lett å akseptere det, men jeg har akseptert at jeg sannsynligvis må gå på medisiner resten av livet. Da synes jeg i hvertfall at de som skal behandle meg kan vise meg litt respekt ved å la meg få bestemme hvilke bivirkninger som ikke er akseptable. Jeg vet av erfaring at medisiner kan hjelpe, og de kan være gode hjelpere. Har også erfaring med å føle meg værre av medisiner, man må finne sin egen balansegang og toleransegrense. Uansett så er det ikke til å komme unna at det føles som et nederlag, et lite stikk i selvbildet at jeg er avhengig av medisiner for å være et godt menneske, for å være god mot meg selv.

Bildet er hentet fra imgfave.com

2 kommentarer

Filed under Bilder, Medisiner, Psykisk Helse

Første dag i ny praksis

Jepp, som overskriften antyder så har jeg hatt min første dag i ny praksis. Det gikk overraskende bra. Sleit litt i 10 tida med å komme over Seroquel-knekken, som jeg har begynt å kalle det. Men det gikk seg til iløpet av dagen. Har fått to unge damer som veiledere, og de er blide og hyggelige. Tror jeg skal klare dette, er i hvertfall full av håp og tro på framtida akkurat nå. Vet jo at jeg har hatt enormt store svingninger i det siste, så jeg må bare prøve å ta vare på de gode dagene/timene jeg har.

Var på siste time på bipolar klinikken i dag. Der fikk jeg høre at de kunne slå fast med 110% sikkerhet at jeg er bipolar type 2. Var jo egentlig ikke i tvil om det heller, men greit at alle er enige med hverandre i hjelpeapparatet. Det vil sannsynligvis hjelpe meg med å få ordnet med riktige medisiner og slikt også. Fikk også høre det jeg hadde lyst til, nemlig at jeg snart skal begynne å kvitte meg med Efexor! Møkka medisin! Tror seponeringen kan bli ganske røff, hun på bipolarklinikken sa at man ofte opplever seponerings symptomer (eller noe sånt) når man slutter med den. Derfor må man ta det utrolig sakte. Så skal jeg helst holde meg unna Truxal (no problem) og Zopiklone (litt værre). Dosen på orifiril blir beholdt på 600mg foreløbig og de vil satse på Seroquel som hovedmedisin (står nå på 450mg daglig men det skal økes etterhvert). Interessant. Tror det kommer til å bli mye opp og ned i denne opp-og nedtrappingsfasen, men jeg er instilt på å få til dette og hååååååpeeeer det vil gi effekt.

Så var dagens skyllebøtte at det er 3 måneders behandlingstid på å få behandler på DPS, helt skrullete. Så jeg må vente 3 måneder på å få en behandler, som sikkert ikke har tid til en time før i Januar, og hvis jeg er stabil i januar kan man begynne med utredning for personlighetsforstyrrelse og henvisning til søvnklinikken som sikkert tar 3 måneder det også. Så hvis jeg får utredning for søvn innen et år så er jeg vel heldig.

Pew…Mye info og tiltak som settes igang nå. Det er bra det, men blir litt svett mellom ørene innimellom og får lyst til å bare ta kveld. Skal også settes igang en del «sosiale tiltak» for ensomhetsfølelsen min. Treningen som jeg har begynt med er en del av det, men det er snakk om at jeg kanskje kan få dekket et foto eller tegnekurs. Det hadde i såfall vært helt ypperlig. Er fortsatt på Senteret og det begynner å gå litt bedre. De har tatt over styring av medisinene mine, men målet neste uke er at jeg skal klare det selv. Et annet mål for neste uke er også å få til noen netter i min egen leilighet.

2 kommentarer

Filed under Hverdag, Medisiner, Psykisk Helse, Uncategorized