Tag Archives: skole

Sommer

Da var det hele over. I dag var det avsluttningssermoni på skolen. Så da var det å presse på seg bunaden. Hadde bestemt meg for at den skulle på, så jeg sloss som faen, men det gikk til slutt. Mulig jeg brista et ribbein i prosessen, men man må lide for skjønnheten 🙂

Så var det taler, musikalske innlslag, taler, wienerbrød, kaffe, fotografering, avskjeder og lykkehilsninger. En fin avslutning egentlig. Har ikke så mange venner i klassen, men noen bekjente. Fikk sagt hade til alle, og lærerne hadde fine taler. En av lærerne ga meg en god klem og sa at hun var så glad for å se meg på avsluttninga, hun har fulgt meg ganske mye og vet om problemene jeg har hatt. Så det var koselig.

Solen har skinnt som bare juling, og det ble tilslutt uutholdelig å gå i bunad, men jeg holdt ut helt til i 17.00 tiden.

Det tristeste med hele dagen var å si hade til A og S som jeg har hengt masse med det siste året. Kommer til å savne dem helt utrolig mye. Men det går da alltids busser, tog og fly. Det er ikke farvel, det er på gjennsyn. Det er i hvertfall det man sier, og jeg skal gjøre mitt beste for at det også blir tilfellet! Så en stor ZMAZK til dere to, vet dere leser ❤

Så da har jeg offisielt ingenting å gjøre framover. Skal begynne den store jobbjakten til uka. Har en del steder jeg kunne tenkt meg å jobbe, så jeg skal gå rundt med søknader og vise ansiktet mitt. Må bare farge håret mitt blondt igjen først. Tror ingen vil ansette en sosionom med lilla hår :p

Har ingen planer for sommeren bortsett fra å henge med familien, så det er litt kjedelig. Men, men, man kan ikke få alt her i verden. I helga skal jeg tilbake til bygda hvor jeg bodde i tenårene og være sammen med lillebroren min, stefaren min, og hans familie. Tror det blir koselig.

Håper derer har det fint der ute!

Legg igjen en kommentar

Filed under Hverdag

Hurra :)

Jeg sto på bacheloroppgaven! Jeg fikk riktignok ikke de beste av karakterer, en D. Men det betyr at jeg ikke kan stryke på muntlig eksamenen. De kan nemlig bare gå opp eller ned en karakter. Tror ikke jeg blir å gå ned en karakter, men man vet aldri. Blir kjipt om det blir en E, men det får så være. Gud så lettet jeg er. En D er da en grei karakter det. Hvis jeg klarer å holde det til en D får jeg en snitt på C, noe som også er bra. Ble plutselig mye mer motivert til å lese nå 🙂 Hurra!

5 kommentarer

Filed under Hverdag

Produktivitet

HaHA!

I dag har jeg trent i en time på treningssenteret mitt, 30 min på tredemølle og 30 min styrke. Jeg har også vært på NAV og fått talt min sak. Det viste seg at de var utrolig mye mer hjelpsom enn jeg hadde fryktet. De var faktisk ivrige etter å hjelpe meg. Det tror jeg ikke jeg har opplevd før. Så jeg fikk en timesavtale på Fredag hvor vi skal gå igjennom saken min og finne ut hvilke ytelser jeg har krav på og hvordan NAV kan hjelpe meg. Fikk til og med snakke med den faktiske saksbehandleren min, og han virka veldig hyggelig! Jøss. Og klokka er bare 10.00.

Hører riktig nok med til historien at jeg ikke fikk sove i det heletatt i natt, så klokka 05.30 ga jeg opp. Men jeg klarte å holde disiplinen, komme meg ut og være produktiv. Nå er jeg høy på min egen flinkhet og koffein, så jeg kommer antageligvis til å kræsje utpå ettermiddagen en gang, men jeg er storfornøyd alikevel. Planen er nå at jeg skal lese så mye jeg orker til eksamen i dag. Det spiller ingen rolle hvor mange sider jeg leser, tar alt jeg klarer som en bonus. I morgen har jeg tenkt å prøve meg på litt mer strukturert lesing, men det er i morgen. Bare en uke til eksamen nå. Får sensur på bacheloroppgaven på Fredag, og jeg er så nervøs at jeg blir kvalm hver gang jeg tenker på det. Enn om jeg strøyk? Strøyk på eksamen i fjor og måtte ta den opp, det gikk helt fint, fikk B. Men det er litt anneledes med bacheloroppgave, vet ikke om jeg må ta hele semesteret opp igjen. Prøver å skyve disse tankene bort for jeg har så lyst til å stå. Jo mer jeg leser, jo mer innser jeg at jeg har utelatt ganske viktige ting i oppgaven…Stressmoment. Nervøs. Hyperaktiv.

Dersom jeg faktisk står på oppgaven er det muntlig neste uke. Neste uke! Om en uke kan jeg (dersom alt går som det skal) være ferdig utdannet. Aldri mer skole igjen! Hvertfall ikke før jeg eventuelt vil videreutdanne meg om noen år. Herregud hvor jeg håper alt går bra!

Nok babbel, mer lesing!

2 kommentarer

Filed under Hverdag, Søvn

Praksis

I dag avgjorde jeg og veilederen min sammen at det ikke var bra at jeg var i praksis på kontoret hennes. Det er de som administrerer flere av tjenestene jeg er bruker på, derfor havner jeg i en rollekonflikt. Vi tok avskjed og begge to hadde tårer i øynene. Hun er virkelig fantastisk, et hærlig menneske.

Så hvordan føler jeg meg? Helt for jævlig. Krisemaksimerer til 1000. Pleierne her mener at skolen har plikt til å tilrettelegge studiet for meg, men jeg er nå ikke så sikker. De er ganske firkanta. Det første jeg gjorde da jeg kom ut fra praksisen var å løpe på Claes Olsson å kjøpe meg en skalpell. Fikk smugla den inn på avdelinga, men etter å ha snakket med kontakten min føler jeg ikke behov for å bruke den. Hvertfall ikke ennå, sannsynligvis ikke mens jeg er innagt. Pleieren som har ansvar for meg i dag var veldig flink og det var godt å prate med han.

Så nå sitter jeg å venter på tilbakemelding fra skolen og innkallelse til møte der om hvordan det skal bli. Tør ikke spekulere på utfallet, fordi jeg er ekspert på krisemaksimering. Kanskje går det helt greit, og jeg bare får bytta praksis-sted. Eller kanskje jeg må sykemelde meg eller ta permisjon ett år. Huff…så mye tanker og følelser. Et øyeblikk der så mista jeg meg selv og planla hvordan jeg skulle ta livet av meg. Ville bare dø fordi skolen har vært den eneste linken jeg har til et framtidshåp, og et øyeblikk følte jeg at det var knust. Nå står jeg på vent. Prøver å sette følelsene og tankene på vent også, men det er ikke like lett.

«Karma Police
I’ve given all I can
It’s not enough
I’ve given all I can
But we’re still on the payroll

This is what you’ll get
This is what you’ll get
This is what you’ll get when you mess with us

And for a minute there, I lost myself, I lost myself
Phew, for a minute there, I lost myself, I lost myself»

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Hold hodet over vannet

Jeg er ikke i særlig godt humør akkurat nå, noe dette innlegget bærer preg av. Jeg måtte bare få ut all usikkerheten og angsten ett sted, og dette er et ganske bra sted.

Denne dagen har vært berg og dalbane til tusen. Følelsene mine har vært i høyspenn og jeg har fektet unna to mindre angstanfall allerede. Nå har jeg angsten sittende dypt i magen, han har flyttet inn.

Klokken 14.00 begynte magen min å takke nei til dette. Det kjentes ut som en granat gikk av, i magesekken min, eventuelt at jeg uvitende hadde drukket en halvliter napalm. Magesyre-angrep med stor M. Det var flere ganger jeg var oppriktig redd for at jeg skulle prosjektilspy på hun som satt forran meg i forelesningssalen. Kom meg på toalettet og fikk opp litt magesyre og galle.

Så rett etter skolen gikk jeg på apoteket og handlet inn remedier, og deretter gikk jeg for å kjøpe mat. «Mat» er vel å ta litt hardt i. Det eneste jeg har spist de siste dagene har vært Nutrilettbarer og væskeinntaket har jeg prøvd å holde til smoothies eller juice for å få i meg næring. Etter å ha tatt varene ut av posen innser jeg at jeg er tilbake på et spor jeg ikke vil være på, men jeg husker ikke hvordan jeg snudde. Jeg har ikke spiseforstyrrelser, det er bare i perioder at jeg ikke klarer å spise. Det handler ikke om å bli tynn, det handler om at jeg ikke klarer tanken på mat, jeg blir kvalm. Det nærmeste jeg kommer er Nutrilettbarer og biola/smoothies/juice. Det er da bedre enn ingenting. I andre perioder igjen har jeg tendenser til overspising, så hvis du ser på det store bildet går det vel opp i opp.

kosthold

Frokost, lunch, middag og kveldsmat

Dagens dårlige tanker: Trang til å kvele alle flisespikkerne i salen som vil terpe på «tenk om…» scenarioer. Angst, paranoia, pressende hodepine som om hodet mitt har blitt skrudd fast i en skrustikke.  Frykt, akutt depresjon og følelse av isolasjon. Motløs, trøtt…Mest lyst til å krype inn under dyna hjemme og bli der, helt til noen kommer og henter meg og tar meg med til psykehuset, hvor jeg der kommer til å ligge under dyna resten av livet. Gi opp, full resignasjon. Takk for i kveld.

Til min store skrekk oppdaget jeg i dag at flere av mine med-studenter i kullet har fått praksisplass på steder hvor jeg går/har gått til behandling. Steder hvor det finnes journaler og papirer med alt det mørkeste av det mørke grumset i psyken min. Vet ikke helt hvordan jeg skal gå fram med det.  Jeg sa diskre til en av veilederne at jeg gikk til behandling på DPS og ønsket ikke at noen av mine med-studenter skulle lese i journalen min. Hun forsikret meg om at alt blir loggført, og dersom de leser min journal uten avtale med sin veileder er det grunn til å ikke få godkjent praksisen. Jeg kan umulig få dekket alle steder der mine journaler kan lekke ut. Vi er jo utplassert overalt. Det enkleste og beste er vel å si ifra til de jeg vet skal i praksis på disse stedene. Si at jeg går i behandling der og be dem om å ikke lese i mine papirer dersom de får de utdelt som en case studie. Jeg føler meg plutselig veldig naken, og veldig sårbar. Ikke krise-maksimer nå, krise-minimer.

Det er sikkert ikke bare meg som har «mørke hemmeligheter» i journalform på diverse steder spredt rundt i distriktet. Det er sikkert flere som leser gjennom listen i dag og får kaffen i halsen. Jeg nekter å tro at jeg er den eneste av 75 personer som er redd for at en av de andre skal finne noe gruff. Men fy flate for en ekkel følelse det er. Jeg prøver hardt å krise-minimere og ikke krise-maksimere dette.

Etter gjennomgang av det kommende året får jeg en synkende følelse i magen. Jeg kommer ikke til å klare det. Det er for mye press, for mye jeg må prestere. For mange dager jeg må holde oppe fasaden, for mange dager hvor jeg er nødt til å ha beinhard disiplin mot meg selv. Ser på datoene jeg har fått utdelt og begynner å planlegge. Planlegger når jeg kan bli syk, når jeg kan senke forsvaret ørlitegrann. Bite tennene sammen, holde pusten… Jeg kan ikke komme opp for å puste før i februar, og da kun bare i en uke eller to. Ellers må jeg holde meg oppe. Holde hodet over vannet. Møte opp hver dag, lese hjemme, produsere oppgaver og forberede meg på hjemmeeksamen og muntlig forsvar av den. Samtidig har jeg deltidsjobben å tenke på. Vær så snill, la meg bare klare dette året, så kan jeg få et sammenbrudd neste år. Kan vi ikke gjøre den avtalen kjære Delirium? Gi meg energien nå, så kan vi samle opp galskapen i ett år og vi kan slippe den løs sammen i juni 2011?

Jeg vil gi meg hen

Dagens gode tanker: Glede, spenning, forventningsfull, lettelse, full av energi, pågangsmot, tro på meg selv. Disse tankene var flyktige, men de var der. Hadde også et mindre shoppe sammenbrudd, som jeg kommer tilbake til senere i dag.

Jeg gleder meg til de nye erfaringene, å lære og se de tingene jeg skal se. Å bli et rikere menneske full av kunnskap og kompetanse. Det er innenfor min rekkevidde, og jeg skal klare det. Jeg nekter å gi opp, denne kampen må jeg kjempe meg igjennom. Koste hva det koste vil. Gode resultater vil uunngåelig komme dersom jeg klarer å holde disiplin med meg selv,virkelig vil.

Slagplanen:

  • Bygge opp et system av gode hjelpere rundt meg, profesjonelle hjelpere. Få en ordentlig behandler.
  • Få utredning på personlighetsforstyrrelse, søvnfase syndrom og mer kunnskap om PTSD og dissosiasjon.
  • Få orden på medisinene, følge legens råd om seponering.
  • Be om hjelp når jeg trenger det, ikke la det gå for langt. Ikke la det gå til barberblad og skalpel før jeg tør å be om hjelp.
  • Få skikk på søvnen min.
  • Ikke ta på meg ekstravakter på jobb. Penger er ikke alt, helsa er viktigst.
  • Vær åpen og ærlig med hjelperne jeg har til rådighet. Ingen kan hjelpe hvis de ikke vet hva som er galt.
  • Få orden på kostholdet.
  • Få en plass å bo.
  • Krise –MINIMER Word of the day!

Fortsatt denne forfærdelig håpløse frykten og følelsen av desperasjon. Følelsen av å ikke kunne holde hodet over vannet lengre.Om en uke må jeg sannsynligvis kaste alt jeg eier og bo på gata. Jeg klarer ikke å forholde meg til dette stort lengre.

Nå er jeg nødt til å medisinere meg bort til en annen planet, jeg må ha søvn og ro. Kanskje er det bedre når jeg våkner?

Nede på bunnen i det mørke hav
Sitter en liten djevel og gråter
Og vi synes alle synd på han
Til han begynner å le
Da først ser vi alvoret i det
Er det mørke skyer på himmelen
Som kommer seilende på vinden

Og solen skulle stått opp
Og varmet min kropp
Men den har allerede gått ned
Gått ned i havet et sted

Hvordan føles det å være levende
Jo takk du, så lenge jeg flyter
Hvordan føles det å bare sveve med
Jo takk du, så lenge jeg flyr
Hvordan føles det å være levende
Jo takk du, så lenge jeg holder…
Hodet over vannet

Vi hører det blafrer i flaggermusvinger
De er lette å fange, men vi kan ikke sitte stille lenger
Det er til månen vi må forholde oss
Den er som sne, når den glitrer i vannet
Og mye skjer mellom fire vegger
Vi tenker, det er visst derfor vi er

Og solen skulle stått opp
Og varmet min kropp
Men den har allerede gått ned
Gått ned i havet et sted

Hvordan føles det å være levende
Jo takk du, så lenge jeg har tv
Hvordan føles det å bare sveve med
Jo takk du, så lenge jeg flyr
Hvordan føles det å være levende
Jo takk du, så lenge jeg holder…

Hold hodet over vannet

-Prepple Houmb & Morten Abel – Hodet Over Vannet

Grusom synth og gitarsolo parti på denne sangen, men ellers er den veldig fin. Spotify it!

Legg igjen en kommentar

Filed under Angst, Bilder, Detaljer om meg, Hverdag, Sykdom

Tilbake til livet

I morgen begynner skolen igjen, og det blir en pangstart. Forelesning hele dagen fra 8-16 hele uka bortsett fra fredag. Vi skal ha forberedelsesseminar til praksisperioden, samt et kurs som stressmestring. Det siste gleder jeg meg til, og håper det blir nyttig. Sykemeldingen min går også ut neste helg, så da er det tilbake til jobben også.

Uka etter det igjen begynner jeg i praksis i NAV. Vet ennå ikke helt hva mine arbeidsoppgaver blir, men slik jeg har forstått det skal jeg jobbe som saksbehandler og ha egne klienter. Har litt ambivalente forventninger til hele greia. For det første er det jo NAV, og jeg har jo mine fordommer om de folka som jobber der og systemet. Samtidig tror jeg det kommer til å bli lærerikt og spennende å gjøre noe nytt i noen måneder. Skal ha praksis der 4 dager i uken helt fram til 10. desember.

Jeg blir alltid syk i ferier, og det føles godt at ferietiden er over og at livet på en måte starter på nytt igjen. Sannsynligvis vil jeg føle meg mindre ensom når jeg har praksis og jobb å forholde meg til, og kanskje klarer jeg da å holde depresjonen unna. Man kan jo håpe.

Det kommer til å bli litt av en omveltning i livet mitt, i forhold til hvordan det har vært det siste året. Jeg har nesten ikke vært på skolen, vært mye på deltidsjobben min, vært syk og sovna seint og stått opp seint. Nå skal jeg ut i «den virkelige verden» å være yrkesaktiv. Er utrolig nervøs for om jeg klarer det eller ikke. Vet at kunnskapene er der, og at jeg kommer til å gjøre meg bra i sosionomrollen. Må bare venne meg til det.

Forhåpentligvis klarer jeg det kjempefint og kommer inn i en god døgnrytme. Jeg har lyst til å klare det og lære nye ting. Fikk ny motivasjon, sånn skolemessig, etter at jeg fikk B på eksamen. Bare praksis og bacheloroppgave igjen, så er jeg ferdig utdanna 🙂

Nå skal jeg stikke ned på min favorittkafè og lese Sandman, løse kryssord og etterhvert møte en venninne.

1 kommentar

Filed under Uncategorized