Tag Archives: tårer

Å gråte

I går var en dårlig dag…Ikke i utgangspunktet, men det ble en dårlig dag etterhvert. Fikk et gråteanfall, noe jeg ikke har hatt på lenge. Som tidligere nevnt i denne bloggen har jeg bare grått et par ganger på nesten ett år nå, og i går brøt jeg fullstendig sammen. Masse skyldfølelse og håpløshet.

En positiv ting med det er at jeg i hvertfall får til å gråte nå. De gangene jeg har grått har vært de siste månedene, så kanskje det problemet er i ferd med å forsvinne? Det er ikke like lett for meg å gråte nå som før, men jeg er hvertfall i stand til det, noe som er betryggende. Etter å ha grått i en times tid, skrevet litt og tatt medisinene følte jeg meg bedre, og nesten litt tåpelig for det lille sammenbruddet.

I dag sov jeg igjen alt for lenge, og gikk glipp av store deler av dagen. Tok på meg shorts og tskjorte og gikk ned på favorittkafèen min. Der kjøpte jeg en mango smoothie og satt i litt over en time og løste kryssord. Så gikk jeg og hentet pusen min 🙂 Godt å ha han hjemme igjen, selv om han tydeligvis fortsatt husker hva han ikke får lov til, og dermed gjør det. Nå har jeg lagt bak meg en times tid med puslespill, og er egentlig ganske lei av hele dagen. Har begynt å glede meg ti å begynne med skolen igjen, skal jo ut i praksis, og har dermed litt mer å gjør om dagene. Nå kjeder jeg meg bare noe helt sinnsykt, og håper jeg klarer å begynne på skolen og praksis igjen. Sykemeldingen går ut når måneden er over også, så da er det tilbake for fult.

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Medisiner

Sliten nå. Lei av å hele tiden kjenne påminnelsene om sykdommen min på kroppen. Særlig siden jeg føler at jeg i utgangspunktet har det bra nå. Jeg er ikke deprimert bare en del flyktige tanker som gir meg depressive impulser innimellom, og det skal jeg vel klare.

Alikevel så blir jeg så sliten av å måtte se på klokke for å vite om jeg burde bli sulten å spise litt snart før kroppen streiker. Som regel har skjelvingene blitt til risting før jeg kommer på å spise. Dårlige vaner og rutiner. Jeg skjelver hele tiden og plages med å få utført ting som krever litt detaljstyring. Sånn som å få nøkkelen i låsen, skrive for hånd og andre små dagligdagse ting. Det er vanskelig å stå opp og hodet mitt føles som bomull de 4 første timene etter jeg klarer å dra meg ut av sengen.

En annen merkelig effekt jeg har fått etter jeg har begynt å bruke Orifiril og «høyere» doser av Efexor er at jeg ikke gråter. Før kunne jeg gråte hver dag. Gledestårer, når jeg så noe på TV som var trist (Greys Anatomy tok knekken på meg), når jeg ble frustrert og når jeg ble sint. Gråting har alltid føles forløsende for meg, og jeg synes det er godt å gråte i forhold til alternativet. Siden November i fjor har jeg grått 3 ganger. Alle disse tre gangene har vært den siste måneden. Det vil si at jeg gikk i over et halvt år uten noe som helst. For meg er det en bissarro-verden. Siden November har jeg hatt flere drømmer hvor jeg drømmer at jeg gråter og blir lettet over at jeg fortsatt er istand til å gråte. Har noen andre opplevd dette?

Vet  ikke hvilke av de medisinene jeg går på som gjør hva. Kanskje har noen av dere som leser erfaring? Jeg bruker Efexor, Orifiril, Seruquel, Truxal (og Zopiklone når jeg får lov av legen). Brukte Lamictal tidligere, men den hadde jeg ingen effekt av. Har brukt Zyprexa, den ga meg ingen metthetsfølelse, Remeron førte til at jeg la på meg 20 kilo, har prøvd et halvt apotek verdt av «lykkepiller» eller SSRI preparater uten å ha noen merkbar effekt av disse. Bruker Sobril i angstperioder, de gjør at jeg havner i «bomull-land» og er apatisk, ingen konkrete følelser eller tanker.

Det blir ny medisinvurdering på meg iløpet av høsten, så hvis noen har noen tips til meg, så send gjerne inn!

Jeg burde være takknemlig for at bivirkninger er det eneste jeg trenger å tenke på for tiden, og de er en liten pris å betale for å føle seg bedre. Og jeg ER takknemlig for det! Men noen ganger blir jeg bare lei og sliten av det. For all del, de er mye bedre enn depresjonen og angsten! Man kan ikke få i pose å sekk.

Legg igjen en kommentar

Filed under Detaljer om meg, Medisiner