Puslespill

Tror du faen ikke den jævla klisjeen med å mangle den siste brikken i puslespillet slo til! Faen altså! Har holdt på med puslespillet i 3 måneder, endelig ferdig, men neida, det mangler en brikke! ARG!

Denne dagen har løpt avgårde. Gikk slag i slag i praksis, dro på DPS`n og sa takk for meg, jeg skriver meg ut. Så nå er jeg endelig ute, offisielt og fullstendig. 2 måneder ganske nøyaktig, inne på psykiatrisk sykehus. Det er nok til å gjøre hvem som helst gal (høhø). Føles godt, og riktig. Tar ansvar for eget liv, slosskampene med meg selv er fortsatt der, men de er ikke like store og omfattende. Det er mer knuffing og dulting nå enn slossing. Make sense?

Vært på trening i 2 timer i dag også, så jeg har vært riktig så flink. 1 time styrketrening og 1 time yoga. Det var utrolig deilig. Yoga er fortsatt ganske sært og nytt for meg, men har bestemt meg for å gi det en sjanse og prøve flere ganger.

Kommer snart et bilde innlegg. Har vært utrolig dårlig på bilder i det siste. Jobber også med tema tipset fra Salander, så det kommer de nærmeste dagene også.

Nå er det leggetid for den flinke frøkena 🙂

Reklame

Hjemme

Nå har jeg vært hjemme i nesten et døgn. Etter 3 uker på instutisjon, så har jeg klart meg usedvanlig bra. Ingen selvskading, ikke tanker om det engang. Har vært alene hele tiden, og den kvelende ensomhetsfølelsen har ikke kommet tilbake enda. Var på trening i en times tid i dag også.

I morgen er det praksis igjen, og jeg gleder meg faktisk. Ikke til å stå opp tidlig og Serouquel-knekken, men til å lære nye ting og denne uka skal jeg begynne å få mine egne brukere.

Det er en lettelse å ikke være på senteret lengre, kjenner virkelig godt nå hvor tungt det var for meg. Håper jeg holder meg i god form framover og klarer resten av høsten uten mer selvskading og innleggelse.

Hvordan står det til? Bare bra?

I dag føler jeg at jeg har funnet tilbake til litt av meg selv. Dro på trening igjen, alene. Først 15 min jogging, så 15 min sykling deretter nesten en time med Dance Mix, altså aerobic med dansetrinn. Huhei så sliten jeg var da jeg var ferdig. Så ut som en tomat i ansiktet og svetta som bare juling. Men det var gøy også, ble litt overraska over at jeg klarte å henge med såpass mye so jeg gjorde. Har jo ikke gjort det grann fysisk siden videregående.

Føler meg ved godt mot. Var innom leiligheten før jeg dro på trening, og jeg fikk lyst til å sove der i natt. Har gått å tenkt på om jeg bare skal skrive meg ut og satse på at det går bra. Men innerst inne vet jeg jo at jeg har mye svingninger, og det å være i god form når man er innlagt er noe helt annet enn å være i god form i den virkelige verdenen. Her er alt så trygt, det er alltid noen å snakke med og jeg er ikke alene. Ikke ensom og alene i min egen smørje. Jeg tror det hadde gått bra i natt, og jeg har så lyst til å skrive meg ut. Har vært her i over 2 uker, og jeg vil egentlig hjem. Men angsten er der for at impulsene skal komme, og jeg ikke klarer å styre dem. Angsten for angsten og depresjonen. Angsten for hypomanien som jeg er redd for skal komme nå. Det er slitsomt å måtte analysere sine egne tanker og handlinger tusen ganger for å finne ut om det er sjuke tanker eller ikke. Det er hovedsakelig derfor jeg ikke vil skrive meg ut ennå. Skal jo overføres til senteret i morgen, og når jeg har kommet dit får jeg litt botrening og slikt. Så kanskje jeg kan bo hjemme en dag denne uka. Det får være målet.

Mye energi nå. Vet ikke om det er på grunn av treningen, fordi depresjonen begynner å slippe taket eller at jeg er på vei opp i hypomanien. Uansett så smiler jeg litt mer i dag, puster litt roligere og ser litt lysere på framtiden. I hvertfall akkurat her og akkurat nå. Og det var noe jeg ikke trodde skulle skje igjen for 2 uker siden.

Trening

I dag har jeg fortsatt ”flinkheten” og det lille overskuddet jeg hadde til å dra på trening! Jogga i 15 min, syklet i 15 min og tok noen styrkeøvelser på apparatene. Var egentlig mest for å ha noe å gjøre, men ble skikkelig svett. Jeg er vist i dårligere form enn jeg trodde. Desto bedre er det at jeg har meldt meg inn for å trene. Treningsstudioet er splitter nytt, bare noen måneder gammelt, så alt er skikkelig fint og fancy. TV monitorer på alle sykler og tredemøller, panoramautsikt over Lamon (Lademoen/Svartlamoen) og deler av trondheimsfjorden. Fine dusjer og badstue. Kjenner at jeg gleder meg litt nå til Tirsdag hvor jeg skal få time med en av instruktørene og lage et opplegg.

Det var altså dagens positive melding. Humøret i dag har vært rart. Hadde et forfærdelig mareritt om eks-kjæresten min i natt, et av det jævligste marerittene jeg har hatt på lenge. Fysj og fy! Så søvnen har vært urolig som vanlig.

Kjenner veldig på følelsen av at jeg har det greit fordi jeg er innlagt og at jeg kommer til å skli ut igjen hvis jeg hadde dratt hjem. De onde impulsene kommer plutselig over meg som lyn fra klar himmel. Konkrete selvmords eller selvskadingstanker blomstrer opp på få sekunder før jeg rekker å sette opp barrierne. Heldigvis går det lettere å hive de på dør nå enn tidligere, men det er fortsatt skummelt.

Fikk skrevet ned noe jeg har slitt med å forklare i mange år i dag. Det var tungt, og jeg ble i skikkelig dårlig humør etterpå. Måtte ta med meg venninna mi og gå en halvtimes tur i skogen i mørket (det var skummelt). Skal ta med skriveriene til behandleren min på mandag så hun får lese det.