Tag Archives: vennskap

Waiting for someone greener

Motorpsycho dukket opp på overraskelses konsert på Svartlamoen i dag. Det var vanvittig kult! En liten fugl hvisket meg i øret at de skulle spille i går, så i dag var jeg på plass. Gratis festival på Svartlamoen med Motorpsycho, blir ikke bedre.

Motorpsycho

Motorpsycho

Fikk meg til å tenke litt. Det er sånne dager som dette som gjør at jeg elsker denne byen. Fint vær, Motorpsycho konsert, billig øl og god stemning. Skåret i gleden er at jeg ikke har noen å dele det med. Kompliserte brudd med venner gjør at jeg er helt utestengt fra min tidligere vennekrets, og det var vondt å se dem der i dag. De som engang var mine nærmeste og beste venner. Noen av de sa ikke hei, andre sa bare hei og ignorerte meg.

Det blir vondt å dra fra Trondheim fordi da er det ugjennkallelig over. Kapittelet er lukket og på tide å gå videre. Men en stor del av meg skulle ønske det var unødvendig. At ting bare kunne bli bra igjen, og at jeg ikke hadde behøvd å flytte. En ønskedrøm.

Legg igjen en kommentar

Filed under Hverdag

Sommer

Da var det hele over. I dag var det avsluttningssermoni på skolen. Så da var det å presse på seg bunaden. Hadde bestemt meg for at den skulle på, så jeg sloss som faen, men det gikk til slutt. Mulig jeg brista et ribbein i prosessen, men man må lide for skjønnheten 🙂

Så var det taler, musikalske innlslag, taler, wienerbrød, kaffe, fotografering, avskjeder og lykkehilsninger. En fin avslutning egentlig. Har ikke så mange venner i klassen, men noen bekjente. Fikk sagt hade til alle, og lærerne hadde fine taler. En av lærerne ga meg en god klem og sa at hun var så glad for å se meg på avsluttninga, hun har fulgt meg ganske mye og vet om problemene jeg har hatt. Så det var koselig.

Solen har skinnt som bare juling, og det ble tilslutt uutholdelig å gå i bunad, men jeg holdt ut helt til i 17.00 tiden.

Det tristeste med hele dagen var å si hade til A og S som jeg har hengt masse med det siste året. Kommer til å savne dem helt utrolig mye. Men det går da alltids busser, tog og fly. Det er ikke farvel, det er på gjennsyn. Det er i hvertfall det man sier, og jeg skal gjøre mitt beste for at det også blir tilfellet! Så en stor ZMAZK til dere to, vet dere leser ❤

Så da har jeg offisielt ingenting å gjøre framover. Skal begynne den store jobbjakten til uka. Har en del steder jeg kunne tenkt meg å jobbe, så jeg skal gå rundt med søknader og vise ansiktet mitt. Må bare farge håret mitt blondt igjen først. Tror ingen vil ansette en sosionom med lilla hår :p

Har ingen planer for sommeren bortsett fra å henge med familien, så det er litt kjedelig. Men, men, man kan ikke få alt her i verden. I helga skal jeg tilbake til bygda hvor jeg bodde i tenårene og være sammen med lillebroren min, stefaren min, og hans familie. Tror det blir koselig.

Håper derer har det fint der ute!

Legg igjen en kommentar

Filed under Hverdag

Borderline bitch?

Fredag var jeg hos legen. Fortalte henne at jeg trodde jeg var i en dårlig fase nå, og at jeg var redd for å bli enda dårligere. Hun var ikke enig. Hun mente at det jeg opplever nå er etterreaksjoner etter juleferien min hos pappa. Som hun sa «Det å møte faren sin etter 3 år er som å stikke hånda i et vepsebol, og det er en konsekvens du må ta hvis du ønsker å ha kontakt med han». Jeg tror jeg er uenig med henne, men jeg er ikke helt sikker. Vet ikke hva som er normalt og ikke, det er vanskelig. Så legen mente jeg måtte bruke tid på å akseptere at dette ikke er en del av sykdommen min, men en del av et vanlig følelsesregister.

Jeg er uenig fordi jeg synes ikke det handler så mye om pappa og juleferien. Det handler mer om meg og den jeg er. Føler ikke at de ytre påvirkningene har så stor påvirkning, litt har det jo selvfølgelig. Det handler mer om dårlig selvtilitt, selvhat og angst.

I dag møtte jeg en kompis jeg ikke har sett på en stund på kafè. Vi satt og prata litt, og jeg fortalte han at jeg har fått en ny diagnose, nemlig borderline diagnosen. Responsen hans var «Å det er jo den manipulerende-bitch-diagnosen», eller noe i den dur. Så jeg spurte han om han syntes jeg er manipulerende «Ja, absolutt, men jeg er glad i deg for det» var svaret jeg fikk. Magen min knytte seg og jeg fikk tårer i øynene. Til svar sa jeg «Ja…jeg vil jo ikke være sånn. Jeg legger ikke merke til at jeg er sånn en gang. Jeg vil være snill og hyggelig…»

Kjenner på de samme følelsene fra depresjonen jeg hadde i høst, de samme tankene om hvor lite verdt jeg er. Hvor forfærdelig jeg er mot mennesker rundt meg, folk jeg er utrolig glad i, uten å i det hele tatt legge merke til det selv. Kjenner på den samme angsten, vil ikke være sammen med andre mennesker i frykt for å såre dem, eller være slem. Har mistet så mange, jeg klarer ikke å miste flere. Makter ikke det nederlaget igjen. Forstår virkelig ikke hva det er jeg gjør som er galt, forstår ikke hva det er jeg gjør feil. Har alltid trodd om meg selv at jeg var en snill og hyggelig person. En som behandlet vennene sine på en fin og god måte, som var empatisk og god mot andre mennesker. Igjen får jeg tilbakemelding på at dette ikke er fakta.

Turte ikke spørre han mer om hva han mente, eller hvilke andre dårlige kvaliteter jeg hadde. Det gjorde allerede for vondt. Vil ikke være den jeg er, men forstår ikke hvordan jeg skal være. Føler meg forvirra, maktesløs og utrolig trist. Jeg er min egen værste fiende.

6 kommentarer

Filed under Borderline, Depresjon, Psykisk Helse

Lang dag

Det har vært en lang dag. Men heldigvis hadde den en fin avslutning, en stund var jeg sikker på at denne kvelden kom til å ende på legevakten.

Dro på besøk til ei jeg har blitt kjent med nå i praksisperioden. Vi går i samme klasse men har ikke snakket så mye sammen. Vi har alltid vist at vi har likt hverandre, men nå har vennskapet blitt bekreftet og vi har begynt å møtes på fritida 🙂 Det er veldig godt å få nye venner. Har vært i et sosialt vakum det siste året, og nå begynner jeg å klatre ut av hullet mitt og være sosial igjen. Danne nye vennskapsbånd og alt det. Så det ble jentekveld med ild i peisen og smågodt 🙂

Legg igjen en kommentar

Filed under Hverdag

Søndag

Nok en gang tilbake på DPS`en etter en flott permisjon. Hadde en kjempekoselig kveld i går sammen med venninna mi. Vi drakk litt øl og vin, spilte gitar og sang. Utrolig godt å være ute å gjøre «normale» ting, godt å ikke sitte på instutisjon, spise pizza og se på TV på en lørdagskveld for en gangs skyld 🙂

Nå sitter jeg på rommet og hører på Motorpsychos «It`s a love cult». Det var den første plata jeg kjøpte meg med dem, så den er litt spesiell. Den er overhode ikke representativ for de andre platene. Utrolig lenge siden jeg har hørt på den, men husker fortsatt alle tekstene 🙂 Så jeg sitter her og småsynger mens jeg tester ut nye tutorials på Photoshop. Jeg koser meg, og har en bra kveld (to dager på rad? Er det mulig?).

Møtte ei av de jeg har praksis sammen med på kafè i dag. Vi har gjennom de siste ukene funnet ut at vi har ganske mye til felles. Så i dag bestemte jeg meg for å ta et aktivt skritt mot å bygge nettverk og få meg flere venner. Vi satt på kafè i en times tid, så ble jeg med henne hjem for å se hvordan hun hadde det, og hun ble med meg hjem for å se hvordan jeg hadde det. Vi er nemlig tilfeldigvis naboer! Hun er kul og flott, så jeg håper og tror at det kan bli et flott vennskap 🙂

Ukarakteristis mye positivitet i dag, men det er bra 🙂

Legg igjen en kommentar

Filed under Hverdag, Psykiatrisk sykehus

Positivitet?

Fikk kommentar i dag om at det var nitriste dager på bloggen min, noe det jo forsåvidt har vært. Det er en naturlig årsak av at jeg har hatt nitriste dager i hodet mitt. Nå derimot skal jeg prøve å lage et positivt og hjertevarmende innlegg. Det skal være mitt forsett for i dag og i morgen. Ikke lov med noe negativt, syting eller klaging.

I dag har jeg vært utrolig rastløs og måttet ha hengt fingrene mine i noe hele tiden. Derfor har jeg holdt på litt med makramè. Lærte meg det i vår, og nå har jeg frisket opp hukommelsen. Lagde et smykke med grønne perler som jeg skal gi til mamma, et lilla til meg selv (selvfølgelig), og et sort armbånd med bokstaver til en venn av meg (må desverre vente litt med bilde av det fordi jeg glemte å ta bilde før han fikk det). Var spesielt fornøyd med det siste. Fint å ha noe mellom hendene og lage noe man har et konkret resultat av.

Har kjøpt meg to Photoshop blader i det siste som jeg har lest en del i. I dag begynte jeg å prøve ut tutorials som sto i bladene. Det var skikkelig gøy, lettlest og fine resultater. Så jeg har fått gjort en del kreative ting i dag, noe som føles godt. Skal legge ut på bloggen når jeg får noe «ordentlig» har bare øvet meg i dag.

Har forresten sagt i fra om at jeg ønsker å gå i kunstterapi, noe de som jobber her skulle skjekke mulighetene for. de har en kreativ gruppe her på onsdager, men da er jeg i praksis 😦 Hadde vært kult å fått noen kurs gjennom kunstterapi, har stor tro på det.

Har gått to, ja du leste riktig, to turer i dag sammen med LL. Først gikk vi til kiosken for å kjøpe snus til meg, også videre over Ringve Museum og botaniske hage. Noen timer senere gikk vi en times lang tur for å få trimmet av oss dårlig samvittighet og noen kalorier. Typisk trøndersk vær i dag: Skiftende.

Fikk besøk av en venn, som ble et armbånd rikere. Noe han så ut til å være ganske fornøyd med. Det var godt å ha besøk, og artig at han likte armbåndet. Vi snakket litt om musikk, photoshop, kreativitet på generell og spesiell basis. Radioresepsjonen, Misjonen og livet generelt. Det var godt å snakke med noen «fra utsida» som kjenner meg godt, som jeg kan slappe av rundt. De jeg ser i praksisen må jeg holde maska ovenfor hele tiden, passe på at noe ikke plumper ut av meg, sminke sannheten. Besøket var med andre ord svært vellykket og jeg følte jeg hadde fått en liten energi-boost. Litt mer troen på at det skal gå litt bedre framover.

Ca. en time etter besøket begynte uroen å spre seg i kroppen igjen. Skadetrangen var tilbake, helvette heller, ikke i dag, en dag fri, er det lov å be om så mye? Klarte å si ifra til en av pleierne her om at jeg hadde skadetrang og snakket litt med henne. Hun ga meg blyanter, fargestifter og blanke ark. Først tegnet jeg bare Lucifer og sorte negative ting. Etterhvert klarte jeg å bruke mer farger og tegne noe positivt. Følte meg og føler meg fortsatt bedre. Kommer ikke til å skade meg selv igjen, ikke i dag. En dag av gangen.

 

Lilla makramè

Lilla makramè

Grønn makramè

Grønn makramè

Makramè

Makramè

tur

Tur

4 kommentarer

Filed under Bilder, Hverdag, perler, Psykiatrisk sykehus

Lønningsdag

Lønningsdag betyr shoppedag for meg. Jeg er elendig med penger og burde fått ukelønn. Hjalp ikke at det var salg på en av favorittbutikkene mine: Ragnaråkk, og på dyrebutikken. Fikk kjøpt 4 utvidere for bare 350kr. Hurra 🙂 Så det ble masse fine nye ting til meg, og en ny ting til katta. Så her her dagens innkjøp:

Sandman, the absolute edition volume 1. Har sikla på denne i 2 år, og nå er den min. Kosta 999kr, og verdt hver eneste av de 🙂

Sandman

Ultimate edition!

6mm

6mm spiral, work in progress

timmy1

Timothy`s Monster special edition

timmy2

Bakside

8mm

8mm lilla blingtuneller

5mm

5mm

innkjøp

Skjerf, 2stk pulsvarmere og sokker

katt

Klatrestativ til pusen

Som sagt, jeg burde ikke fått lov til å disponere min egen økonomi. Kan ikke noe for det, blir bare så glad av nye glitrende ting 🙂 Heldigvis går regningene min automatisk ut fra kontoen i det øyeblikket det kommer penger inn.

Glemte å ta bilde av det flotte lilla dekselet jeg kjøpte til iPoden min. Lilla er som dere kanskje har observert, favorittfargen min. Ble også kjøpt inn en rød og hvitstripet genser på h&m for 99kr som jeg også glemte å ta bilde av.

Pusen er litt skeptisk til stativet, men han sov der i en halvtimestid. Kommer vel etterhvert når han blir trygg på den, og skjønner at den ikke vil drepe han.

Så det er det jeg har brukt dagen min på; shopping. Skulle egentlig på festival, men på grunn av venninnestyr har angsten min tatt over. Det ser ut til at byen er full av mennesker jeg helst ikke vil treffe på, noe jeg synes er forbanna urettferdig! En annen ting som gjør at angstmonsteret mitt er litt ekstra sinna for tiden er at det er ett år siden jeg ble voldtatt. Det er ikke noe jeg har tenkt å skrive så mye om, jeg vil aller helst bare legge det bak meg og gå videre. Men naturlig nok så preger det tankene mine fra tid til annen. Denne helga tror jeg at jeg har best av å være hjemme, det har blitt litt for trygt i det siste, og jeg må passe meg for å ikke isolere meg.

Så jeg har sittet inne og lagt puslespill og hørt på lydbok, som vanlig. Egentlig er jeg ganske bitter for det, men det er ingenting å gjøre med. Har også fått kjøpt inn nok mat og godis til at bitterheten ikke er så voldsom akkurat i kveld hvertfall. Prøver å kose meg, og ta det med ro. Neste uke begynner skolen igjen, og uken etter det er det praksis, så jeg må legge meg opp litt energi.

Selv om noen venner drar, så kanskje får man nye. Hadde gleden av å møte min medblogger Dystopisk Kaos på kafè i går, noe som var veldig hyggelig 🙂 Håper det er noe som kan gjentas.

5 kommentarer

Filed under Angst, Bilder, Detaljer om meg, Hverdag, Mote

Irritert

Småirritert for at jeg ikke har fått inn lønna i dag. Den kommer alltid en dag før, har fått lønnsslipp som sier utbetalingsdato 19. Arg! Går på siste reservene i matskapet og har utrolig lyst på noe godt.

I dag må være den desidert varmeste dagen i byen så langt i år. Skal man tro værvarselet, blir det den siste godværsdagen i og. Skulle helst ha tilbrakt den på sjøen, på hytta, i en park, grilling med venner eller noe. Nå sitter jeg istede hjemme og hører på Radioresepsjonen på podcast og løser kryssord. Var en tur på kafè i dag, som var veldig hyggelig, og det mest innholdsrike denne uka.

Har fått litt mer tid til å tenke på meldingen jeg fikk i går. Er fortsatt satt ut, trist og motløs. Har fortsatt ikke svart på den, og kommer ikke til å gjøre det heller. Det blir det bare drama og kaos av. Noe jeg har brent meg på før. Så 9 års vennskap er avsluttet og det føles som hun har gjort det slutt med meg…Men jeg nekter å la noen knekke meg, selv om det ikke alltid er like lett. Angstklumpen i magen har begynt å murre, og jeg har medisinert meg bort fra den for i kveld. Denne kvelden skal jeg ta rolig og forhåpentligvis sovne tidlig!

5 kommentarer

Filed under Detaljer om meg, Hverdag, Medisiner, Sykdom

Vennskap?

Jeg har en venninne, det vil si, jeg hadde en venninne. Vi har vært venner i 9 år, har ikke kjent noen så lenge, hun har vært min nærmeste venn. De siste årene har vi «bare» vært venner, festet og dratt på kafè sammen. Vi har hatt våre krangler og perioder hvor vi ikke har snakket sammen, men det har alltid gått seg til. Vi har alltid tilgitt hverandre og vært bestemt på å gå videre. Hun jobber på psykehuset ved siden av skolen, på «min» avdeling. Hun skal bli psykolog og er på god vei. Hun er den smarteste jeg kjenner. Til jul ga jeg henne et fotoalbum med bilder av oss to sammen gjennom det siste tiåret. Jeg fikk den fineste kjolen i verden av henne.

I natt, for ca en halvtime siden fikk jeg melding av henne. Der sto det at hun var glad for at hun ikke hadde sett noe til meg i vår og sommer, og at vi ikke har noen ting til felles. Derfor burde vi heller bruke tiden på mennesker vi hadde mer til felles med. Alt dette kom helt ut av det blå, og jeg er fremdeles i sjokk. Jeg er trist, såra, irritert og føler meg ikke særlig mye verdt.

Jeg mistenker at det handler om noe annet, noe jeg ikke vet noe om. Tanker hun har gjort seg, eller erfaringer hun har fått som jeg ikke vet noe om. Men alikevel. Det føles utrolig sårende å bli avfeid etter nesten 10 år med en SMS. Jeg er glad i henne, bryr meg og er utrolig lei meg for at hun føler det sånn. Riktig nok har begge forandret seg, og vi er ikke like lik som vi engang var, men det har ingen betydning for meg. Jeg skjønner ingenting av dette, og er bare utrolig trist og lei meg. Hun er ikke en dårligere venn fordi hun er anneledes enn meg, fordi vi har forandret oss. Hvertfall ikke for meg.

Jeg ser ut til å støte absolutt alle jeg kjenner fra meg. Min nærmeste venn er eks-kjæresten min, og bortsett fra han har jeg kun en håndfull mennesker som jeg kan kalle mine venner. Vet ikke hvor mangle flere slike nederlag jeg tåler framover nå, hvor mye  mer vekt skuldrene mine makter. Allerede er jeg dypt nede i depresjonen. Jeg er «påvirket» av medisinene nå, så jeg klarer ikke helt å reagere følelsesmessig, men det kommer nok i morgen. Kjenner allerede en stygg, ekkel klump av angst og sorg som begynner å bygge seg opp i magen min. Hva er det som er så galt med meg?! Kan det ha noe med jobben og utdanningen hennes å gjøre? Er jeg en pasient? Hva er meningen med å sende en sånn melding, om ikke for å såre? Jeg prøver så godt jeg kan å se rasjonelt på det, analysere det og handle ut i fra en fornuftig måte. Ikke overreagere og la sykdomsimpulsene rive meg avgårde. Holde følelsene under kontroll, ikke la sykdommen ta tak i de og forsterke de, gjøre alt 100 ganger værre enn det er. Fortsatt vet jeg ikke hvordan jeg skal reagere eller tenke, og klarer ikke å finne et fornuftig svar på meldinga. Sannsynligvis blir jeg aldri å svare.

please come smile with me just one more time,
it won’t get out of hand
keep doing what you’re doing now,
I think I understand.
insight comes so fast sometimes,
with confusion in it’s wake.
I dug and found fools gold again,
but saw through it way too late.
I saw through you way too late
you weren’t far from me that time..
not so far from me
but it’s been dying all this time…

you still mean the world to me
for seconds on end sometimes.
we talked until no more words were left
and the things we did were crimes.
why beautiful turned ugly then,
I still can’t understand-
please look at me just one more time,
I can take it if you can
I can take it if you can
You weren’t far from me that time
not so far from me
but it’s been dying all this time

and now you’re losing me

-Motorpsycho – Fools Gold

Legg igjen en kommentar

Filed under Detaljer om meg