Tag Archives: WoW

No rest for the wicked

Fucked up slitsom dag! Ingen søvn i går natt, til tross for at jeg sto opp tidlig, var i fysisk aktivitet, følte meg bedre psykisk og tok sovemedisiner. Holdt på å klikke i alle vinkler iløpet av natten da jeg ikke klarte å skru av hjernen. Det bare durer og durer videre. Bekymringer er spesialiteten min.

Så i 06.00 tiden sto jeg opp for godt og tok meg en dusj. Så litt på nyhetene mens jeg spilte World of Worcraft, som er den nye greia mi 🙂 Spiller som Human Mage og har kommet meg til Level 13 på bare to dager. Hurra for WoW!

kl. 09.00 trappet jeg opp på St.Olavs Hostpital (somatiske) for å ta en EEG undersøkelse. Fikk koblet på 25 elektroder på hodet mitt med ekkelt klister i håret og ble lagt i en seng. Der skulle jeg ligge med øynene lukket og ikke sovne. Først trodde jeg det skulle bli litt vanskelig siden jeg ikke hadde sovet i natt, men det gikk greit gitt. Tanketogene freste avgårde og angst ble plutselig en stor del av undersøkelsen. Som en del av testen måtte jeg hyperventilere i 3 minutter. Det er noe av de 3 lengste minuttene jeg har vært med på. Kjenner jo hyperventilering fra angstanfall og slikt, men trodde ikke det skulle være så ille å «bare» hyperventilere. Jeg ble skikkelig svimmel, jeg ble nummen og prikkete i hele kroppen. Det eneste jeg hadde lyst til var å puste rolig, men jeg var nødt til å ligge helt stille med øynene igjen i 3 minutter. Var redd for at jeg skulle svime av, men det gikk greit. Neste del av testen var med et utrolig sterkt lys som pulserte alà blitzlys rett i øynene. Av en eller annen grunn trigget disse lysene og den ekle følelsen av hyperventileringen masse angst inni meg, så jeg ble dritredd. Et slags mini angstanfall.

Stressende test altså. Da det hele var over kom en søt mannlig sykepleier inn og fjernet elektrodene mine. Han spurte om jeg var Motorpsycho fan, siden han så tattooen min. Han var også fan og vi snakket litt om musikk. Deretter vasket han håret mitt for å få ut gøgga de hadde brukt til å feste elektrodene. Han var utrolig sjarmerende og jeg måtte ta meg sammen for ikke å gråte/le da jeg innså at dette var det nærmeste jeg hadde vært en mann på 9 måneder. Djises. Syntes det var utrolig koselig at han vaska håret mitt, jeg fikk litt nærhet, selv om det var en veldig profesjonell nærhet 🙂

Da jeg kom tilbake til DPSn var det rett ut på tvungen trimtur…Gidder ikke si mer om det. Har som mål å gå ned 20 kg, så da er det jo bare å få med seg ræva ut døra.

Så var det medisinmøte med psykiateren som er ansvarlig for medisinene mine. Vi snakket vel og lenge om det. Jeg fikk ut litt frustrasjon og begynte til og med å gråte. Skal fortsette på Orifiril til tross for faren for infertilitet. Dette fordi regelmessige undersøkelser vistnok skal kunne vise om det er fare på ferde. Da kan man i værstefall reversere skaden som har skjedd. Dersom det ikke allerede er for sent. Psykiateren skulle skrive brev til fastlegen min å få henne til å ordne med gjevnlige ultralyd undersøkelser.

Siden jeg sliter med søvn og har prøvd masse rart i den avdelingen skal jeg prøve meg fram med Vival på kvelden i vanskelige perioder. Vi får se.

Snakka også om ECT behandling, men vi ble enige om at det ennå er for tidlig. Jeg kan ikke ta det uansett før etter eksamen, og jeg tror jeg begynner å føle meg litt bedre. Så kanskje trenger jeg ikke det i denne omgangen.

Nå ligger jeg atter en gang søvnløs i sengen. Forhåpentligvis blir det ikke to våkenatter på rad, da tror jeg at jeg blir psykotisk. Man blir jo skrullete i hodet av for lite søvn. Har fortsatt en følelse av at jeg er på vei mot noe bedre, at ting er i ferd med å rette seg ut. Må bare komme meg litt på beina igjen. Gleder meg til å komme hjem til mamma og få slappa av. Legge flyttestresset bak seg for en stund, selv om leilighetsjakten fortsetter. Trenger ro og hvile NÅH!

3 kommentarer

Filed under Hverdag