Mor

I dag har vært en kjip dag så langt. Jeg sovnet ikke før i 08-09 tiden i morges og våknet i 16 tiden. Sto opp og innså at det ser ikke ut i leiligheten min. Skitne klær og skitne kopper over alt. Gikk i dusjen for å skylle av meg kaldsvetten jeg lå badet i da jeg våknet.

Da jeg kom ut at dusjen klarte jeg å få ryddet litt i klærne og sortert rent og skitten. Så ringte jeg mamma og ting ble enda værre. Bestemoren min ligger på sykehus i Spania og har hjerteproblemer. Hun har vært innlagt i noen dager nå, og de har tatt diverse undersøkelser. De trodde hun skulle bli skrevet ut i dag, men istede kom legen og fortalte at det fortsatt er noe som ikke stemmer. De er ikke sikre på om hun har blodpropp eller noe greier, så i morgen skal de sende et kamera i hjertet hennes sånn som jeg forsto det. De må kanskje restarte hjertet hennes, og operere.

Jeg er livredd. Hun kan ikke dø. Da jeg var lita brukte jeg å kalle mamma for «lille-mamma», fordi jeg følte at bestemora mi ofte var like mye mammaen min. Jeg har bodd hos henne og bestefaren min i perioder, og vi er veldig nær. Vi snakker ofte i telefonen, og hun har alltid vært der for meg. Hun kan ikke dø. Jeg er så redd, og jeg har ingen å snakke med om det. Mamma er like redd som meg og jeg kunne høre på stemmen hennes at hun hadde grått.

Har lyst til å ringe bestemora mi og snakke med henne på sykehuset, men jeg er redd for å gråte i telefonen. Vil ikke at hun skal vite hvor redd jeg er, for hun er sikkert redd nok selv. Bestefaren min er der sammen med henne, men han er ikke den beste til å takle slike ting. Synes så synd på henne som ligger på sykehus i Spania uten å kunne snakke hverken spansk eller engelsk. Skulle ønske jeg kunne dra ned dit å være sammen med henne. Snakket med henne på telefonen på mandag, og sa jeg var glad i henne.

Kanskje er det ikke så ille som jeg tror det er. Kanskje går det bra, men uansett så kommer sannsynligvis helsen hennes til å bli dårligere. Hun har alltid vært så sprek og frisk. Hun og bestefaren min drar hele tiden på reiser. De er i Spania om vinteren men drar stadig på helgeturer og slikt til Madrid eller lignende. Når de er i Norge drar de plutselig avgårde på 2 ukers ferier rundt omkring, og i sommer har de tenkt å dra på cruise. Kanskje overreagerer jeg, men jeg kjenner bare en enorm frykt for å miste henne.

2 kommentarer

Filed under Hverdag

2 responses to “Mor

  1. Takk for kommentaren og oppmuntringen, det er ikke noe skummelt 🙂

  2. E

    Hei. Jeg har smulglest bloggen din en stund, men ikke tort å si noe av en eller annen grunn. Men nå fikk jeg bare lyst til å fortelle deg at pappa har noe hjerteproblemer som kan gjøre det nødvendig å restarte hjertet hans hvis det ikke går over av seg selv. Noe flimmergreier. De har ikke enda faktisk trengt å gjøre det, men legefolkene sier ihvertfall at det er liten risiko for at det skal gå galt når de restarter et hjerte. Jeg synes det høres forferdelig skummelt ut, hjertet må jo stoppes, men det er visst på langt nær så farlig som det høres ut som. Operering kan jeg ingen ting om, så der kan jeg ikke berolige deg. Men jeg skal krysse fingrene for bestemoren din.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s