Waiting for someone greener

Motorpsycho dukket opp på overraskelses konsert på Svartlamoen i dag. Det var vanvittig kult! En liten fugl hvisket meg i øret at de skulle spille i går, så i dag var jeg på plass. Gratis festival på Svartlamoen med Motorpsycho, blir ikke bedre.

Motorpsycho

Fikk meg til å tenke litt. Det er sånne dager som dette som gjør at jeg elsker denne byen. Fint vær, Motorpsycho konsert, billig øl og god stemning. Skåret i gleden er at jeg ikke har noen å dele det med. Kompliserte brudd med venner gjør at jeg er helt utestengt fra min tidligere vennekrets, og det var vondt å se dem der i dag. De som engang var mine nærmeste og beste venner. Noen av de sa ikke hei, andre sa bare hei og ignorerte meg.

Det blir vondt å dra fra Trondheim fordi da er det ugjennkallelig over. Kapittelet er lukket og på tide å gå videre. Men en stor del av meg skulle ønske det var unødvendig. At ting bare kunne bli bra igjen, og at jeg ikke hadde behøvd å flytte. En ønskedrøm.

Søvn?

Har vondt i hodet som bare faen, men klarer ikke slappe av. Har masse energi og har bare lyst til å gjøre noe. Har sittet med bloggene og skrevet i timesvis nå. Skulle gjerne sovet og slappa av i hodet, men jeg får meg ikke til å klappe igjen macen.

Igjen lurer jeg på om dette er symptomer på begynnende hypomani. For en times tid satt jeg og lo i sengen fordi jeg kom på noe artig som skjedde for lenge siden. Sjeldent jeg ler når jeg er alene, og jeg ler aldri av tankene mine når jeg er alene.

Eller er det bare så ukjent for meg å ha det bra at jeg blir skremt? Håper dette ikke er en hypomani, men bare gode dager.

Google

Gikk igjenom søkeord statistikken min i kveld og fant mye morsomt og mye merkelig. Fant også noen ting som fikk meg lyst til å skrive et innlegg om det folk har søkt på.

kristopher schau kjæreste – dette søkeordet er jeg spesielt stolt av 😀 Jeg er desverre ikke Kristopher Schaus kjæreste 😦

ansikt til ansikt bjarte tjøstheim – Jepp, hilste på Bjarte Tjøstheim på Øya Festivalen 2010.

vordan går livet me mye alkehol – Lurer fælt på om personen som skrev dette var full og lurer på om det er noe han/hun vil fortsette med

når ting ikke går etter planen er det lett å skylde på noen – så sant, så sant. Nytter sjeldent å skylde på andre

hva ville du gjort om jeg ikke våknet opp i morgen? – Huff, jeg vet så godt hvordan det føles å tenke akkurat disse tankene. Jeg ville blitt lei meg hvis ikke akkurat DU våknet opp i morgen.

innlagt på psykiatrisk og er mye lei seg, hva kan pleier gjøre? – Godt spørsmål. Tydeligvis en bekymret pleier som lurer. Jeg vil anbefale å bare snakke med vedkommende, eller være sammen. Vise at man er der. Eller finne ut hvilke aktiviteter vedkommende liker og prøve å oppmuntre til å gjøre det.

selvskading kutting unngå hovedpulsåren – Ja, det er ekstremt viktig å unngå pulsåren, men enda viktigere å la være å kutte i det heletatt. Jeg kommer ikke til å legge ut noen guide til selvskading. Det er håp og det finnes hjelp. Send meg en mail om du vil prate.

satans fittefaen – Helt enig. Som jeg skulle sagt det selv 😉

stemningssetter – Haha, jeg så for meg en hund. Type Engelsksetter, bare Stemningssetter. Hoho, dårlig humor.

frekk frøken – Yes, I am 😉

sex fortellinger.se – Øh…

hva gjør man etter en intox – dersom du overlever og ikke får noen alvorlige skader så sover du mye og skammer deg. Det gjør ihvertfall jeg. Igjen, send heller en mail eller ring noen.

Ellers går det mye i selvskading på søkefronten. Tydeligvis et tema som mange vil vite mer om, noe som jeg ser på som positivt. Jeg lærer gjerne bort. På den riktige måten altså, ikke misforstå.

Lithium – dagen er her

Nirvana – Lithium

Fikk min første resept på Lithionit/Lithium i dag. Det føles merkelig, hørte ihjel sangen Lithium av Nirvana da jeg var tenåring. Jeg viste allerede da at jeg var bipolar og at en dag kom den sangen til å bli aktuell for meg. I dag er den dagen.

Jeg slites mellom to sider. På den ene siden har jeg det veldig bra nå, bedre enn på lenge, og det helt uten medisiner for første gang i mitt liv. Kjenner en energi som bygger seg opp i meg og mistenker at det er en hypomani på vei. Skal jeg kaste meg i bølgen og la meg rives med, eller skal jeg ta pillene? Dilemma. Jeg vet godt hvordan det føles å være hypoman. Frykten er at tingene skal spinne ut av kontroll og at jeg i værste fall blir psykotisk eller alvorlig deprimert som følge av hypomanien. Det sier litt om hvor godt det kan føles å være hypoman når jeg vurderer å ta den risikoen for noen dager eller uker med hypomani. Rare greier.

Tror jeg må komme meg ned av den rosa skyen før jeg flyter helt avgårde. Det er sprøtt å ha en sykdom som gjør deg redd for å være glad. Hver en tanke og følelse må tolkes. Er dette «normal» tankegang eller er det sykdommens berg og dalbane? Sprøtt å ha en sykdom der du ta medisiner fordi du er for glad og energisk. Hvorfor skal det være så vanskelig? Eller kanskje er dette bare en normal lykkefølelse, kanskje jeg bare er «normalt» glad. Jeg har levd med sykdom så lenge at det noen ganger er vanskelig å skille. Man blir redd for å bli syk og tolker derfor alt til å ha noe med sykdommen å gjøre. Livet mitt har begynt å ta litt retning nå og få litt mening. Kanskje denne følelsen av å være glad ikke vil forsvinne selv om jeg tar pillene? Kanskje den til og med vil vare lengre? Man vet aldri.

Men jeg skal ta medisinene. Begynner i kveld. Så skal jeg til legen 4 ganger fram til 7. September for å ta blodprøver og skjekke at alt er i orden. Så jeg kan ikke dra fra Trondheim før den 7. Det går vel greit. Har det bra for tiden, føler meg lett til sinns. Håper bare det varer en stund 🙂

Har du noen medisinerfaringer du har lyst å dele?

Meds

Dette med medisiner er et evig dilemma. Så langt føler jeg ikke at noen medisiner har hjulpet meg nevneverdig. Jeg har vært alt for syk de siste årene til at medisinene har funket. Eller? Det er så vanskelig å vite. Hvordan kan man vite om man føler seg bedre eller dårligere av å ta medisiner?

Jeg har ikke tatt medisinene mine på en uke nå (bortsett fra litt å sove på). Legen min hadde kommet til å fått anfall dersom hun hadde vist det. Men jeg føler ikke at de funker, hvorfor skal jeg da putte i meg masse kjemikalier som gir all slags bivirkninger? Humøret mitt er helt ok. Jeg er ikke en solstråle, men jeg er ikke total deprimert eller manisk heller. Jeg har tanker om selvskading, men det har jeg når jeg tar medisiner også. Jeg lovte meg selv at jeg ikke skulle skade meg før eller under ferien, men utsette det til jeg kom hjem. Nå har jeg vært hjemme i 4 dager og har ikke noen utpreget lyst til å skade meg selv. Det er da bra. Og det er uten medisiner. Ja, jeg vet at det kan endre seg og at det er bedre å være på den sikre siden. Men jeg har vært medisinert siden jeg var 14 år, jeg vet ikke så mye om hvordan det er å ikke være medisinert. Burde jeg ikke få sjansen til å teste om det funker for meg uten medisiner?

Skal til legen i morgen for å høre om oppstart av Lithium. Skal fortelle henne at jeg ikke har tatt medisinene den siste uka. Er forberedt på å bli kjefta opp. Men burde jeg ikke få lov til å ta egne valg? Jeg er da tross alt myndig. Jeg vil ikke slutte med medisiner for godt, jeg vil bare føle litt på det, kjenne etter om det er noen forskjell. Men dersom legen min beordrer meg til å begynne å ta dem igjen, så gjør jeg det. Såpass feig er jeg. Vet ikke om jeg vil begynne med Lithium lengre, men man vet jo aldri. Kanskje funker det som faen. Litt håp der.

Lysere

Ting er litt lysere, i hvertfall i dag. Var utrolig tungt å komme til Trondheim på Fredag og være helt alene for første gang på nesten 7 uker.

I går var jeg på vors hos en venninne og en kompis. Det var koselig, har ikke sett henne på lenge. Deretter dro vi en tur ut på byen, noe som også var gøy. Fikk ingen mørke, skumle impulser. Måtte gå hjem fordi jeg er blakk, og støvlettene mine er mord å gå i, så nå har jeg blemmer under begge beina. Au!

I dag er det Søndag og sløvedag. Så på minnekonserten på TV, syntes det var utrolig rørende og måtte felle noen tårer.

Har fått søkt på jobb i dag også, i Bodø. Stillingen virker helt perfekt og er på 50%, så jeg håper inderlig jeg får den. Søknadsfristen var 4.september, så dersom de er interessert i å intervjue meg får jeg vel høre etter den tid.

Nå har jeg akkurat laget pannekakerøre etter en oppskrift jeg fant på nettet. Amerikanske pannekaker for å være nøyaktig. Den skal stå å svelle i noen timer, helst over natten, så enten blir det kveldsmat eller frokost i morgen. Dersom de er gode skal jeg legge ut oppskriften.

I morgen begynner organiseringen av flyttingen for fult. Skal på NAV, dra til Freetex med en masse stasj, kaste ting og begynne å pakke. Satser på å forlate byen i begynnelsen av September, altså om under 2 uker. Så her skal det henges i!

«Hjemme» igjen

Da var jeg tilbake i Trondheim. Har grua meg utrolig til å reise, og det var også kjipt. Har vært hjemme i 1,5 time og allerede grått flere ganger. Postkassa var full av regninger jeg ikke har sjans til å betale og det gjør meg så utrolig deprimert. Ser så mørkt på å få til å organisere flyttingen, jeg aner ikke hvordan jeg skal få det til. Har klart det før, men det koster så mye energi.

Føler meg utrolig alene nå. Har ikke vært alene på over 6 uker. Savner familien min, både i Finnmark og Bodø. Vil bare hjem til dem og rømme fra resten av verden igjen. Her må jeg ordne opp i inkassokrav, merkelige brev fra NAV og tusen andre ting. Har også fått innkallelse til gastroskopi, noe jeg gruer meg sykt til. Har blitt pumpa for mange ganger og jeg vet hvor jævlig det er. Huff…Vil bare rømme nordover igjen. Legge igjen nøkkelen her og få et flyttebyrå til å ta seg av hele kaka. Koste hva det koste vil. Sitter bare å griner nå. Alt virker så utrolig vanskelilg

Stress

Er fortsatt i Finnmark, men ballen har begynt å rulle i forhold til flytting. Har sagt opp leiligheten min, avlyst diverse behandling, sendt mail til saksbehandleren min på NAV og fastlegen min. Ennå er det en million ting som gjenstår som jeg må fikse. Noe av det viktigste er å sikre at jeg har et behandlingstilbud i Bodø som jeg kan starte på rimelig kjapt.

Hele denne greia er utrolig skremmende. Har ikke hatt noen storflytting siden jeg flytta fra Bodø som 12 åring, og da var det jo Mamma som ordna med alt. Nå er det andre boller. Har satt flyttedatoen til rundt 15. September takket være den fantastiske husværten min. Så jeg har nøyaktig en måned til å avvikle alt i Trondheim, finne ut hvordan jeg skal gjøre det i Bodø og komme meg oppover.

Det er skummelt å reise fra alt som er kjent og kjært og de få vennene jeg har. Men dette føles som en riktig avgjørelse. Det føles som en lettelse, og jeg gleder meg. Hadde aldri trodd at det skulle komme til dette, men det har det altså gjort. SKUMMELT!

Bodø State of Mind

For en time siden lå jeg i sengen og skrev et dypt fortvilet innlegg. Det var mørkt og jævlig. Jeg gråt og var på nippet til å falle for fristelsen og gjøre noe dumt. Har var så utrolig fortvilet i det siste på grunn av NAV og på grunn av hele situasjonen i Trondheim, det føltes som jeg hadde nådd et kokepunkt.

Men jeg klarte å holde meg i skinnet og ta den fornuftige utveien. Gjorde noe jeg aldri har gjort før. Jeg sto opp fra sengen, tørket tårene og gikk inn til Pappa. La meg på sofaen hans. Han skjønte med en gang at noe var galt. Så han spurte hva som var problemet og jeg begynte å fortelle og gråte. Han gjorde en god jobb som Pappa. Gav gode råd og var fornuftens røst. Det er sjeldent jeg ser han sånn. Kanskje fordi jeg skjeldent git han sjansen.

Uansett, så etter mye fram og tilbake kommer vi fram til at det beste for meg er å flytte til Bodø. Her er grunnene:

• Jeg trenger hjelp i hverdagen, må bare innse at jeg ikke klarer meg helt alene og fikse alt på en gang.
• Mamma, lillebror, stefar og besteforeldrene mine bor der.
• Jeg har ikke økonomi til å fortsette å bo i Trondheim.
• Jeg har et så lite kontaktnettverk i Trondheim og mange vonde minner.
• Klarer meg ikke alene lengre.
• Jeg kan komme til Finnmark på besøk oftere.
• Kanskje få råd til bil etterhvert.

Så slagplanen er å få NAV til å bli enig med meg og gi meg flyttestønad, hvis det finnes fortsatt. Deretter er det snakk om å bli overført til behandling i Bodø. Så må jeg få sagt opp leiligheten i Trondheim, forhåpentligvis få en ordning på det, og finne meg en fin leilighet i Bodø til en fornuftig pris.

Skal ringe Mamma i morgen og fortelle det til henne. Tror hun blir litt letta, men samtidig litt bekymra. Hun er redd for at jeg skal bli sittende inne alene i Bodø. Men det er jo det som skjer i Trondheim. I Bodø har jeg ihvertfall muligheten til å dra på besøk til familie eller på hytta.

Det kommer til å gjøre vondt å reise fra alt som er kjent og kjært, men jeg tror det er det eneste valget jeg har for å bli et fungerende menneske. Det føles som en god avgjørelse, selv om jeg vet det kommer til å bli tøft.

Mer musikk

Meningsløst tidsfordriv

1. Put your music player on shuffle.
2. Press forward for each question.
3. Use the song title as the answer to the question even if it doesn’t make sense.

NO CHEATING!

How are you feeling today?
Daft Punk – Digital Love

How do your friends see you?
Incubus – Out From Under

Will you get married?
Never Let You Out – Motorpsycho

What is your best friend’s theme song?
Seigmen – Simone

What is the story of your life?
Rage Against The Machine – Township Rebellion

What was high school like?
Coldplay – Parachutes

How can you get ahead in life?
Kent – Insekter

What is the best thing about your friends?
R.E.M. – She Just Wants To Be

What is tonight going to be like?
Simon & Garfunkel – Bridge Over Troubled Water

What is in store for the remainder of this weekend?
Dumdum Boys – Hull I Himmelen

What song describes you?
Motorpsycho – The One Who Went Away

To describe your grandparents?
Kjekt å ha -Øystein Sunde

How is your life going?
Radiohead – My Iron Lung
What song will they play at your funeral?
Johnny Cash – I Hung My Head
How does the world see you?
Sting – Something The Boy Said

Will you have a happy life?
Motorpsycho – Leave It Like That

What do your friends really think of you?
Foo Fighters – New Way Home

Do people secretly lust after you?
PJ Harvey – The River

How can you make yourself happy?
Tom Waits – Take It With Me

What should you do with your life?
Tre Små Kinesere – Gud Har Forretningssans

Will you ever have children?
Daft Punk – Teachers