Jeg hater disse nettene hvor jeg blir liggende våken, totalt uten håp om søvn. Hadde tatt det jeg anser som akseptable mengder med beroligende, men det hjalp ikke. Selv om jeg var utrolig fyllesyk og sliten hele dagen, så kommer ikke søvnen til meg om natten. Mye av problemet ligger i at jeg har snudd døgnet. Eller det vil si, det er slik døgnet er for meg. Det er mer normalt for meg å ligge våken om nettene og sove til langt ut på ettermiddagen enn det er å stå opp tidlig. Skulle ønske jeg fikk til det.
Skulle også ønske jeg fikk til å gå ned i vekt. Jeg er ifølge tallene ganske så overvektig. Jeg er 1,66 og veier 94 kilo, noe som gir meg en BMI på 34,2. Det er ikke bra tall. I fjor på denne tiden var jeg rundt 70 kilo og fornøyd med kroppen min, men så begynte jeg med de jævla medisinene og spising. Har vært med i vektklubben.no nå i 6 uker og i følge planen skulle jeg ha gått ned omtrent 5-6 kilo på denne tiden. Det har ikke skjedd. Jeg gikk riktig nok ned de første ukene, men så gikk jeg opp igjen. Har fulgt regimet der ganske så strengt, selv om jeg har tillatt meg selv å drikke meg full enkelte kvelder og dermed gå over kalorigrensa. Min kalorigrense ligger på 1400 kalorier om dagen. Så hva er greia? Hvorfor går jeg ikke ned i vekt når jeg spiser mindre kalorier enn det jeg forbrenner? I følge «de som kan om sånt» er et normalt vedlikeholdsnivå av kalorier på rundt 2000.
Jeg er stuck i mitt eget hode og i min egen kropp, misfornøyd med begge. Den ene delen av meg sier:» Fuck it all to hell, spis det du vil, drikk det du vil, sov når du vil og om du vil. Lev som sånn du vil. Jeg gir meg faen». Den andre delen av meg sier : «Stopp, hold ann et øyeblikk. Du vet du blir syk av å ikke opprettholde daglige rutiner, og akkurat nå har du ikke en jævla rutine i livet ditt, så hva med å begynne med noe så basic som mat og søvn? Kanskje litt fysisk aktivitet til og med? Slutt å sutre, du er sterkere enn dette.»
Jeg har lyst til å gjøre denne dagen til et eksperiment for å teste viljestyrken min. Mine fordommer om meg selv er at jeg ikke eier viljestyrke. Ser jeg noe jeg vil ha, tar jeg det. Er det noe jeg ikke gidder å gjøre, gjør jeg det ikke. Jeg har elendig disiplin og burde vært sendt på boot camp. Vurderer å lage et system for å holde disiplinen. Det vil si skrive opp detaljerte ukeplaner. Hva jeg skal spise og når jeg skal spise. Hva jeg skal trene, når jeg skal trene og hvor jeg skal trene. Når jeg skal legge meg og når jeg skal stå opp. Sette av tid til eksamenslesning og husarbeid. Og selvfølgelig litt tid som jeg kan kose meg med. Rett og slett dritstrenge ukeplaner for meg selv hvor jeg kan føre inn timesavtaler og andre ærend som jeg må få gjort. For jeg er ekspert på å utsette alt til siste liten, gjerne etter å ha blitt mast på i mange uker. Jeg trenger å få med meg ræva mi og få gjort ting.
Problemet er at jeg møter ambivalensen og meg selv i døra allerede nå. For mens jeg skriver dette har jeg ikke noen tro på at jeg skal kunne klare å følge noen slik ukeplan. Jeg har jo ingenting å stå opp til bortsett fra meg selv og ting jeg ikke har lyst til å gjøre. Trenger en jobb tror jeg. Den jobben jeg har nå kommer jeg ikke til å gå tilbake til på grunn av angst og diverse, så jeg er sykemeldt på ubestemt tid og venter på å høre hva NAV synes.
Ustrukturert innlegg, ustrukturert liv. Hva kan jeg si…Jeg er ei rotete jente med null kaoskontroll. Jeg er livredd for at ting skal spinne ut av hendene mine når som helst. At jeg plutselig en dag innser at jeg har gått på fylla i 3 uker i strekk, ikke betalt en eneste regning, sovet bort de siste ukene, og har latt huset forfalle. Jeg har et snev av kontroll, men den er så skjør.
Vil sove nå, men klokka er 07.45…God morgen
Nerve 