Medisinmøte

Da var medisinmøtet overstått, og jeg er fornøyd. Psykiateren som har ansvaret for medisineringen min nå virket faktisk som et fornuftig menneske. Hun mente det var hårreisende at jeg gikk på de medisinene jeg går på. Hun sa at det var forfærdelig at en så ung jente fikk foreskrevet Nozinan om kvelden, og hun lurte på om jeg i det heletatt fikk til å gjøre noe før kl. 12. Jeg måtte le, jeg fortalte henne at jeg som regel ikke fikk til å stå opp før langt ut på dagen, og dersom jeg absolutt MÅ opp tidlig er jeg som støpt i betong.

Så Nozinan er kuttet ut, det skal bare brukes ved krise. Seponering på Seroquelen er satt i gang, offisielt, og jeg er ferdig med den om 3-4 uker. Den store overraskelsen kom i at de ville mer enn doble dosen min med Orifiril, og at det skal være den eneste medisinen jeg tar (foruten sovemedisin). Den så jeg ikke komme, men fair enough, jeg er villig til å prøve.

Psykiateren mente det var best å gjøre det sånn, så kunne vi heller bygge på med antidepresiva eller antipsykotika hvis det skulle bli nødvendig. Hun påpekte også at det har vær 8 forskjellige leger som har endret medisinopplegget mitt de siste 2 årene, så det er ikke rart det er fucket opp. Nå forholder jeg meg kun til fastlegen og psykiateren på DPS.

Håper dette funker, og at jeg blir kvitt Seroquelen uten problem. Høye doser av Orifiril kunne vist i enkelte tilfeller føre til cyster på eggstokker og livmor, så jeg er nødt til å undersøke det regelmessig. Men bortsett fra det er det få bivirkninger.

Krysser fingrene for at dette skal gå bra og være til det beste 🙂

Reklame