Reise

Legger ut dette innlegget nå, trodde jeg hadde lagt det ut i går, men den gang ei.

Det suger å være glad i noen som bor på andre siden av jorda. I dag var den store avreisedagen, noe jeg trodde jeg var godt forberedt på. Saken var vel heller at jeg ikke hadde tenkt så mye på den, typisk meg.

Han som skulle kjøre meg til flyplassen fikk det plutselig travelt, og avskjeds scenen kom brått på. Så jeg begynte å grine. Ga pappa en klem og etter det klarte jeg ikke å si så mye. Han sa at jeg måtte ta vare på meg selv og slutte med selvskadingen, uansett hvor vanskelig det var. Han sa han var glad i meg og var redd for meg. Så måtte jeg løfte opp lillesøster og gi henne en klem også. Da var taleevnen min forsvunnet for lengst og jeg ville bare bort fra hele opplegget. Så jeg satte meg inn i bilen og lukket døren. Føltes som en evighet fra jeg satt meg inn til vi faktisk kjørte. Så grein jeg i en time i bilen, stille og bitre tårer. Etter hvert fikk jeg sendt en sms til pappa der det sto at jeg var glad i han og var glad for at jeg hadde kommet og blitt kjent med lillesøster, men at det var forferdelig å reise fra dem. Til svar fikk jeg at han var kjempeglad i meg og at han følte seg tom og trist. Da begynte grininga igjen.
Det er ikke det at denne ferien har vært perfekt og glede fra ende til annen. For slik har det ikke vært. Det har vært kjedelig og til tider har jeg følt meg avvist og malplassert. Men saken er at den skrullingen er faren min, og jeg er ufattelig glad i han. Jeg vil ikke annet enn at han skal ha det bra. Og det ser ut som han har det bra. Jeg har blitt kjent med lillesøstra mi, som er ei utrolig nydelig lita thai-jente på 1år. Hvordan kan man ikke få vondt i hjertet av å dra?

Nå var det 3 år siden jeg hadde sett pappaen min. Hvo lang tid tar det før jeg ser han og lillesøster neste gang? Det er det som gjør alt så vanskelig. Hadde jeg vist at de bare var en liten flytur eller togtur unna og at det bare var noen måneder til jeg skulle se dem igjen hadde det vært ok. Men jeg må liksom rundt halve jorda.

Trodde det skulle bli en lettelse å dra, men slik ble det ikke. Jeg hadde slått røtter, som jeg alltid gjør, og opprivelsen var smertefull. Sånn går det når man er glad i folk.

Nå sitter jeg på flyplassen i Bangkok. Må vente her ganske lenge fordi han som skulle kjøre plutselig fikk det travelt. Unødvendig venting er ikke min favoritt. Særlig ikke på flyplasser. Må vente i 2 timer bare for å få sjekket inn bagasjen min, og deretter må jeg vente i 3 timer før flyet går. Det kommer til å bli en dritt reise. 6 timer til Abu Dhabi, 8 timer til Brussel, 2 timer til Oslo, 1 time til Trondheim. Pluss en del venting på flyplasser. Er forhåpentligvis hjemme i 17.00 tiden i morgen. Arg!

No rest for the wicked

Orker ikke å prøve å sove i natt siden jeg MÅ opp kl. 09.00 for å ta bussen til Oslo. Så da pusler jeg puslespill, hører på lydbok, pakker, og rydder litt sporadisk. Misforstå meg rett jeg har ennå ikke begynt å pakke til Osloturen. Jeg hater å pakke, og utsetter det til siste minutt, noe som alltid medfører at jeg bare pakker ubrukelige ting og ender opp med å kjøpe meg nye ting, som jeg kan bruke, dit jeg drar. Siden jeg ikke planlegger noe særlig heller hva jeg skal ha med er som regel de klærne jeg VIL ha med skitne, noe som også er tilfellet i dag. Heldigvis skal jeg bo hos familie, så jeg satser på å få låne vaskemaskin.

Dagen i dag har gått med på kafè. Satt noen timer alene og løste kryssord. Etterhvert kom et vennepar av meg og de kjøpte gulerotkake og kaffe til meg. Snille venner 🙂 De har forståelse for at jeg er fattiglus som burde ha fått ukelønn. Jeg prøver å gi tilbake de få dagene jeg har penger og med å generelt være spandabel med ting jeg kan være spandabel med. Gaver, øl og lignende. Det er en grei deal. I dag fikk jenta i forholdet et par øredobber jeg har laget, hun ble veldig fornøyd, noe som fikk meg til å smile.

Katten er nå plassert hos sin nye «tante» som skal passe han mens jeg er på Øya. Vi lekte litt med laserpenn og koste oss før vi dro hjemmefra. Han så ut til å finne seg til rette mens jeg var der, gikk rundt å snuste på alt mulig og andre typiske katte-ting. Når jeg flytter skal han få ett stort klatrestativ av meg, jeg gleder meg allerede til å se han frese rundt i det.

Har jeg forresten nevnt at som gal kattekvinne elsker jeg lolcats!? Tilbrakte en times tid der i går. Det er sjelden jeg ler høyt når jeg er alene, men lolcats does the trick.