Motorpsycho

Å herregud…Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, eller hvilke ord jeg skal bruke. Først må jeg bare igjen presisere at jeg er fanatisk blodfan av Motorpsycho, med band logoen tattovert i nakken, liker alle platene (og eier dem) og har aldri vært på en dårlig konsert med dem. Timothy`s Monster har vært med meg gjennom mange vanskelige og gode perioder, derfor har jeg utrolig mye følelser knyttet til sangene. Jeg tør nesten ikke høre på plata lengre når jeg er syk, fordi den bringer fram så utrolig mange følelser. Så hvis du tror du snart skal få lese en objektiv anmeldelse av konserten, tar du feil. Den er svært subjektiv, men veldig ekte 🙂 Her er en link til Adresseavisens anmeldelse, og her er en link til Dagbladets anmeldelse. De er alle sammen enige med meg.

Konserten var FANTASTISK! Det er muligens den beste konserten jeg noensinne har vært på. Bedre enn både Neil Young og Radiohead på Roskilde 08. Bedre enn alle de andre 6-7 konsertene med Motorpsycho jeg har vært på. Bedre enn sex! Det er helt sinnsykt, hjernen min er blåst ut og ligger ute i Oslofjorden ett sted og dupper. Møtte noen kompiser og eksen min etter konserten, og vi måtte bare gi hverandre en klem og le, for det var så latterlig bra.

De rotet litt i begynnelsen, men det var egentlig bare sjarmerende og det vistes så utrolig godt at de var så fornøyde der de sto på scenen og koste seg. Håkon Gebhardt, Lars Lien, Helge Sten aka Deathprod gjorde besetningen komplett.

På siste sangen de spilte, Golden Core, bare rant og rant tårene mine helt til jeg begynte å hulke ukontrollert. Det var det vakreste øyeblikket i mitt liv. Det føltes som hvert eneste atom i kroppen min vibrerte i takt med musikken. Alle de følelsene som jeg forbinder med sangen kom som en tsunami og skylte over meg. En blanding av ekstrem melankoli, og ekstrem glede. Siden sangen avsluttet Øyafestivalen 2010 ble det sendt opp fyrverkeri og det hadde ikke spart på hverken krutt eller lys.

Alle sangene på Timothy`s Monster er så hjerteskjærende lett for meg å identifisere meg med at jeg sto med tårer i øynene store deler av konserten, og da Golden Core kom bare brast demningen. Jeg tror jeg havnet i en slags transe ett eller annet sted under Watersound og er ennå ikke helt ute av den, det er rett og slett helt ubeskrivelig hvor fantastisk konserten var.

Noen ganger er det bra å ha «litt for mye følelser», det å ikke ha sperrer for hvor engasjert man blir og å være veldig emosjonell, for da kjenner man de gode tingene så intenst godt også. Og i kveld, i 2 timer klarte Motorpsycho å gjøre meg så lykkelig som jeg har vært på ett år. Tusen takk gutter, dere er fantastiske og får aldri lov til å legge opp! Blir nesten nedtur å gå på konsert med dem etter dette, for dette kan de aldri toppe.

Tatooveringen min

p.s Motorpsycho har en sang som heter Nerve Tattoo, derfor står det Nerve under tattooen min, og derfor er det blogg navnet mitt 🙂 Så vet dere det.

p.p.s. er det bare jeg som synes Bent Sæther er skikkelig kjekk?

Timothy`s Monster

 

Finingene

Bildet er fra konserten i kveld

Øya

Nok en dag på Øyafestivalen er over, nok så tidlig denne gang. Jeg er fortsatt helt utslitt etter å ha hatt 13 timersvakter to dager på rad. Gjør vondt i alle musklene og er generelt sliten. Så jeg var mest på festivalen i dag for å være sammen med en venninne. Det var koselig å treffe henne igjen, skal møte henne i morgen og.

På tur hjem til Onkel møtte jeg det sureste kvinnemenneske i verden. Jeg var innom Narvesen og spurte om jeg kunne få låne en penn hos henne, noe hun sa ja til og gav meg en penn. Jeg gikk bort til benken for å sette meg ned å bruke den, da hun plutselig tar tak i skulderen min og begynner å kjefte på meg. Hun beskyldte meg for å stjele pennen hennes og var dritforbanna. Jeg ble så perpleks at jeg ikke klarte å si noe annet enn «ja, jeg skulle jo bare få låne den», og hun roper «du stjal den» til meg, før hun går snurt tilbake til Narvesen. Jeg ble helt på gråten av ydmykelse, folk hadde stoppet for å se hva opptrinnet gjaldt og sto å skulte på meg. Etter jeg fikk satt meg ned ble jeg kjempelei meg og sint, så jeg gikk tilbake til narvesen-dama og sa at det hele måtte være en misforståelse og at jeg skulle jo komme tilbake med pennen, og at jeg mente at hun kanskje hadde overreagert. Hun var fortsatt snurt, og sa at siden jeg tok den ut av butikken hadde jeg stjålet den, og at jeg var heldig at hun ikke hadde tilkalt politiet. FOR EN PENN!!! Da hadde hun virkelig klart å gjøre meg forbanna, men for å vise henne at jeg var snill og litt mer voksen enn henne så ba jeg om å få kjøpe en penn av henne. Jeg har aldri vært borti maken. Det er sånne ting som dette som er galt med Oslo. Alle er så mistenksomme og sure. Jeg skal aldri i mitt liv flytte hit. Du ser ikke ett smil på gata, og høflighetsfraser i butikken med kassadama er det bare å glemme. Arg!!! Nok om det, måtte bare få ventilert ut aggresjonen min og vist verden at jeg ikke er en simpel pennetyv.

Gårsdagen var en ganske tung dag for meg. Jeg møtte eksen min tidlig på dagen og det første han gjøre er å skryte av de fine lestene han har fått av sin nye kjæreste i bursdagsgave. Sånne ting burde ikke gå innpå meg, men de gjør det alikevel. Får idiotiske vrangtaner om at jeg aldri kommer til å få meg ny kjæreste og at han ikke liker meg fordi jeg ikke kan strikke…Helt ubrukelig. Så var det Kråkesølvkonsert noe som var helt fantastisk. For de av dere som ikke har hørt om Kråkesølv så er de et band fra Bodø som synger på bodødialekt, noe jeg synes er fantastisk siden jeg er fra Bodø. Det er akkurat som tekstene går dypt inn i hjertet mitt, og jeg kjenner meg sånn igjen i alle sangene. Anbefaler dere alle å høre på det og lese tekstene. Det er nydelig. Jeg hørte sykt mye på Trådnøsting plata deres da jeg hadde kjærlighetssorg, så jeg fikk tårer i øynene under konserten, og gikk å deppa store deler av dagen. Det hele handler vel om hvor ensom jeg føler meg for tiden, og hvor urettferdig alt føles. Det er hverken eksen min, dama hans, eller Kråkesølv sin feil. Det var bare en sånn dag hvor jeg tar alt som skjer som et tegn på min ubrukelighet som menneske. Tankene gikk til selvskading, og det som værre er. Frykter at hvis jeg ikke gjør noe med livet mitt snart, så kommer jeg til å bli suicidal. Tanken har allerede slått meg, men den har bare streifet forbi og ikke satt seg. Ennå…

Bortsett fra det så var det sol i går og det var tørt og deilig. Ble litt solbrent på nesetippen, men det er bare sjarmerende. Fikk også sett Cumshots, noe som var like bra som alltid. Blir litt lei meg på Kristoffer Schaus vegne, for han må være en deprimert, angstfylt og sinna mann for å kunne skrive de tekstene han skriver. Ellers er det intet nytt å melde fra Oslo. Jeg har klart å holde meg helt unna alkohol og selvskading i 17 dager . I morgen er det den store Motorpsycho dagen, og jeg gleder meg sånn!!! Fy faen det kommer til å bli så bra.

Legger ved to tekster av Kråkesølv som jeg kjenner meg selv ekstra godt igjen i. Den første handler for meg om kjærlighetssorg, den andre om det å være psykisk syk.

Hjørnebrikke

du va en hjørnebrikke spør mæ ikke koffør
du sto herlig nært men førr dæ va æ en koffert
du kunne vælg å bær dit æ trudde du va opphøyd
ska æ svælg det her eller ska æ rætt vann mot glør

du spinn en rød tråd av tomme ønska
så nu ser du ondskap i gode øya

du va en hjørnebrikke spør mæ ikke koffør
du sto herlig nært men førr dæ va æ en koffert
du kunne vælg å bær dit æ trudde du va opphøyd
ska æ svælg det her eller ska æ rætt vann mot glør

du sa at du ville tebake te da
alt va førrankra men havet lå klart

-Kråkesølv

Waldemar

du e redd førr at æ dør
men æ har vært her før
og tankan mine
går i ring
ingen verdens ting har skjedd
så æ går her og e redd
mens livet blir til
ingenting

ka kan egentlig skje
livet e en klisjé
og nøye som du e
kor fornøyd e du med det
si det du vil si
syng din elegi
så kanskje du kan bli
lykkelig

-Kråkesølv

No rest for the wicked

Orker ikke å prøve å sove i natt siden jeg MÅ opp kl. 09.00 for å ta bussen til Oslo. Så da pusler jeg puslespill, hører på lydbok, pakker, og rydder litt sporadisk. Misforstå meg rett jeg har ennå ikke begynt å pakke til Osloturen. Jeg hater å pakke, og utsetter det til siste minutt, noe som alltid medfører at jeg bare pakker ubrukelige ting og ender opp med å kjøpe meg nye ting, som jeg kan bruke, dit jeg drar. Siden jeg ikke planlegger noe særlig heller hva jeg skal ha med er som regel de klærne jeg VIL ha med skitne, noe som også er tilfellet i dag. Heldigvis skal jeg bo hos familie, så jeg satser på å få låne vaskemaskin.

Dagen i dag har gått med på kafè. Satt noen timer alene og løste kryssord. Etterhvert kom et vennepar av meg og de kjøpte gulerotkake og kaffe til meg. Snille venner 🙂 De har forståelse for at jeg er fattiglus som burde ha fått ukelønn. Jeg prøver å gi tilbake de få dagene jeg har penger og med å generelt være spandabel med ting jeg kan være spandabel med. Gaver, øl og lignende. Det er en grei deal. I dag fikk jenta i forholdet et par øredobber jeg har laget, hun ble veldig fornøyd, noe som fikk meg til å smile.

Katten er nå plassert hos sin nye «tante» som skal passe han mens jeg er på Øya. Vi lekte litt med laserpenn og koste oss før vi dro hjemmefra. Han så ut til å finne seg til rette mens jeg var der, gikk rundt å snuste på alt mulig og andre typiske katte-ting. Når jeg flytter skal han få ett stort klatrestativ av meg, jeg gleder meg allerede til å se han frese rundt i det.

Har jeg forresten nevnt at som gal kattekvinne elsker jeg lolcats!? Tilbrakte en times tid der i går. Det er sjelden jeg ler høyt når jeg er alene, men lolcats does the trick.